Varslede partnerdrap - det finnes et potensial i forebyggende arbeid

Dette året begynte grusomt, med sju drap på de første ni dagene (og flere har det blitt). I fem av disse drapssakene, hadde gjerningsmennene hatt en nær relasjon til drapsofrene. Én av de drepte kvinnene hadde voldsalarm, en annen tryglet politiet om å få voldsalarm. De siktede mennene i begge disse sakene hadde besøksforbud mot kvinnene. 

Her er noen fakta: 

Hvert år utsettes opp mot 150.000 personer for vold i nære relasjoner

Én av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra kjæreste, partner eller ekspartner

Én av fire drap i Norge er partnerdrap

I syv av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet

I fem av ti partnerdrap er det registrert mer enn fem voldsepisoder

Tre av fire gjerningspersoner og ofre har vært i kontakt med politi, helsevesen og hjelpeapparatet

Det er registrert drapstrusler i tre av ti partnerdrap

I 70% av tilfellene er det spesifikke varseltegn tilstede, som gjør at vi i retrospekt kaller drapene for “varslede drap”

Seks av ti gjerningspersoner og syv av ti ofre hadde søkt hjelp i private relasjoner før drapshandlingen

Fysisk og psykisk vold er ikke bare svært helseskadelig, men også brudd på menneskerettighetene og dermed straffbart. Det er et samfunnsproblem som må tas på alvor 

Kvinner lar vær å anmelde fordi de kjenner på skyld og skam og fordi de er redde for at en anmeldelse vil skape problemer i for eksempel et parforhold, eller av frykt for at saken vil bli henlagt 

Fra 1992 til 2021 har godt over 100.000 personer oppholdt seg på et av landets krisesenter. Årlig har krisesentre i Norge om lag 20.000 henvendelser 

I Partnerdrapsutvalgets rapport fra 2020, «Varslede drap?», kom det fram at drap kunne ha vært avverget om rette instanser hadde handlet på det de visste på gitte tidspunkt. Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge. Det er 231 personer som ifølge Kripos har blitt drept av sin daværende eller tidligere partner de siste 30 årene (1990–2019). I noen saker var det flere ofre, og til sammen har partnerdrap i denne perioden kostet 259 personer livet. Blant disse var det 24 mindreårige eller voksne barn. Gjennomgangen viste at de fleste partnerdrapene skjedde etter ett eller flere forvarsler. Det var partnervold før drapet i alle de 19 sakene, og mange av ofrene og gjerningspersonene hadde flere levekårsutfordringer. Politi og andre instanser i hjelpeapparatet iverksatte ikke tidsnok forebyggende tiltak som kunne redusert risikoen for alvorlig partnervold og partnerdrap. Dette til tross for at politi og annet hjelpeapparat har en rekke slike tiltak tilgjengelig. Etter utvalgets syn, viste saksgjennomgangen at det finnes et potensial i hjelpeapparatet for å forebygge partnerdrap.

Vold er et folkehelseproblem. Nå er det på høy tid å reise seg, heve stemmen og kreve handling. Beskyttelsestiltakene som skal gi vold- og trusselutsatte kvinner trygghet, svikter åpenbart. Vi må samles for å kreve endringer, slik at ingen flere kvinner blir ofre for en virkelighet der systemet skulle ha beskyttet dem, men feilet i å gjøre nettopp det. Taushet tar liv. 

Vi må kreve bedre rettssikkerhet, vern og ivaretakelse av kvinner som har opplevd vold. Den som er farlig må holdes ansvarlig. Det er på tide å stå sammen og si nok er nok. La oss sammen arbeide for et samfunn der alle kvinner kan leve uten frykt og med trygghet. 

Bidra med din stemme, signér oppropet slik at vi kan nå frem til politikerne og kreve endringer - slik at alle som er trussel og voldsutsatte kan leve trygge og gode liv. Den som er farlig må holdes ansvarlig!

 https://www.opprop.net/ikke_en_til_stopp_drap_pa_kvinner?fbclid=IwAR28chhXhuAQ_8OWLQR-C-Jo2JXI6MnZt0im8M6ICl8hVafoy4VkFsYAbJ0

Informasjon kan bidra til gode valg. Derfor har “Taushet tar liv” utformet et eget nasjonalt tiltakskort, inspirert av kommunale tiltakskort som allerede finnes, som du kan bruke som en veileder i samtaler om vold.

Formålet med dette kortet er å gi konkrete råd om:

Hva du skal se etter ved mistanke om vold

Hva du kan spørre om ved mistanke om vold

Hva det er viktig å avklare dersom du avdekker vold

Hvordan du kan hjelpe dersom du har avdekket vold

Som medmenneske, nabo, venn, familie eller kollega kan DU utgjøre en forskjell. 

Du kan laste ned tiltakskortene her https://www.taushettarliv.no/engasjer-deg

Dersom noen legger merke til noe som kan tyde på vold i nære relasjoner er det viktig at man sier fra. Du kan alltid ringe til VO-linjen (vold- og overgrepslinjen) på 116 006 og ta opp bekymringene dine helt anonymt. Alle lokale krisesentre har også ekspertise, og kan veilede deg i situasjoner du er usikker på. Når det er akutt fare, må du varsle politiet på 112.

Hvis du frykter du kan bli voldelig:

Mental Helse (24t): tlf 116 123

Kirkens SOS (24t): tlf 22 40 00 40

Mannstelefonen (17-20): tlf 22 34 09 60

Anonyme alkoholikere (+47) 22 46 89 65

Alternativ til vold (09-16): tlf 22 34 09 60

Anonyme Narkomane (17-19): tlf. 90 52 93 59

Lurer du på om du er utsatt for vold? 👇

https://youtu.be/2zXewdS3KE4?si=H8kU6kUptc1Nlb5N

Hvis du frykter du kan bli voldsoffer:

Kontakt lokalt politi på telefon 02800 og anmeld drapstrusler eller drapsforsøk. Politiet kan også hjelpe deg til familievoldskoordinator.

Du kan også kontakte lokalt krisesenter. Se oversikt over alle landets krisesentre her https://www.krisesenter.com/finn-ditt-senter/

DET FINNES ALLTID HJELP 

#ikkeentil #stoppvoldmotkvinner #partnerdrap